Mye er sagt og skrevet om bilprodusentenes skifte til agentmodell og direktesalg. Foreløpig erfarer man at introduksjonen ikke går i samme fart som man kanskje skulle ha forventet.
Her er det nok sammensatte årsaker, ulike hindre på veien, lange forhåndsprosesser med forhandlere/kommende agenter og ikke minst produsentenes kompetanse på det å selge til sluttkunde.
Vi har i det norske markedet over natten gått i fra et pull- til et pushmarked, noe som krever endring i mindset i hverdagen. Kundene står ikke lenger i kø og media roper om kjøpers marked og sekssifrede prisavslag og «desperate» bilselgere. Jeg lurer på hvordan en agentmodell og ikke minst direkte salg står seg i en slik markedssituasjon? Godt «gammeldags» håndverk fra selgerne må til, raskt skifte i taktiske kampanjer må tas i bruk – hvor raskt snur produsenten seg i mindre markeder som påvirkes av lokale endringer i økonomi og avgiftsregime? Virkemiddel er i hovedsak pris og markedsføringen styres fra sentralt hold – sikkert løsbart, men krever lokal markedskunnskap og -overvåkning.
Jeg lar spørsmålet henge i luften.
Vi i NBF følger utviklingen internasjonalt gjennom våre kanaler.
Noen markeder begynner etter hvert å få erfaring med agentregime for enkelte merker og hvordan salgs- og markedsandel har utviklet seg. For det meste i en periode hvor det i noen grad har vært selgers marked og leveranseutfordringer.
Under Bilbransjens dager 14.-15. november på The Qube på Gardermoen vil Dr. Andrew Tongue fra ICDP gi en liten statusrapport på hvordan de ser på utviklingen under tittelen «Bildistribusjon i endring».
Verdt å få med seg – vi har allerede ca 600 påmeldte til årets arrangement.
