Vi leser for tiden om strategiske samarbeid mellom bank, forsikring og mediehus som infiltrerer den etablerte bilbransjen. Nye aktører entrer markedet og er operative med salg av nye, for oss i Norge, ukjente merker og modeller i løpet av kort tid. Er vi nå vitne til at etablerte modeller, eierskap og personlig engasjement er i ferd med å forvitre?
Stiller ikke kundene spørsmål ved servicemarkedsapparatet, reservedelsforsyning og annet som er sentralt i et bileierskap?
Bringer fremtidens elektrifiserte bilpark et servicemarked på linje med det vi i mange år har kjent fra hvitevaresektoren? Som bileier-/disponent må kundene forholde seg til en «merkeløs», men av produsentens sertifisert servicemarkedsaktør – antakelig ikke helt utenkelig.
Det er kanskje ikke så vesentlig dersom abonnementsordninger hvor kunden «låner» bilen blir den foretrukne modell for å disponere bil.
Hvem er fremtidens deltakere på bilprodusentenes kapitalmarkedsdager? Antakelig blir det færre «bilinvestorer» slik vi kjenner dem, men snarere finansinstitusjoner som har rigget seg for å ta del i det kapitalkrevende markedet som bil jo er. Kanskje ser disse institusjonene muligheter som den tradisjonelle bilbransjen enda ikke har sett inn i, nemlig bilen som en sentral informasjonskilde for brukernes bevegelser og preferanser. Integrerte løsninger for direkte kjøp ser vi allerede i flere bilmodeller, hvor kredittkort er involvert.
Bilprodusentene jobber knallhardt for å redusere distribusjonskostnadene allerede i produksjonen, færre valgmuligheter, betalbart utstyr i bilen som må aktiveres for å kunne benyttes. Modellutvalg og utstyrsopsjoner begrenses og rigges for nettsalg og direktesalg. Markedet modnes rett og slett for nye markedsmodeller for salg/leie.
Det diskuteres også «toprissystemer» som belønner bilenes tradisjonelle veier til markedet, målt opp mot rene digitale markedskanaler. Altså får forhandler, senere agent, i noen grad betalt for det som på engelsk kalles «bricks and mortar» (betydning fysisk bilanlegg m/personell) opp mot mer eller mindre heldigitale salgsløsninger. Hva som kommer her, kan jo bli interessant å følge med på.
Den tradisjonelle bilbransjen står midt i et paradigmeskifte for bildistribusjon, noe som faller sammen med et stort teknologisk skifte. Var det noen som sa «Kodak-moment»? Antakelig har bransjen lært, men store og tunge bilforhandlerorganisasjoner er som tankskip, det tar tid å snu.