Som gammel reservedelsmann, så kan jeg ikke unngå å gjøre meg noen refleksjoner etter gårdagens bekjentgjøring av to rapporter, først OFV og Personbilen og bilparken i endring og dernest Accenture som omtaler hvordan elektrifiseringen påvirker servicemarkedet.
Når det gjelder effekten på servicemarkedet, så har NBF egne analyser som er omtalt i media tidligere og som er ganske sammenfallende med de funn som Accenture kunngjør gjennom Bilnytt.
Det som slår meg, er først den drastiske reduksjonen vi ser i antallet modellvarianter som nå tilbys på det norske markedet. Ensartet karosseriform (primært SUV), kun en motorvariant (el) etc.
Accenture viser til at det er 99% færre bevegelige deler i motoren i sin rapport.
Sammenholder vi dette med en analyse gjort av ICDP som indikerer reservedelsforbruk per drivlinje, så er det ingen rakettforskning at vi etter hvert som bilparken fornyes vil se behov for et langt smalere reservedelssortiment for de ulike bilmerker. Dersom modellsyklusene i tillegg forlenges mellom oppdateringer/facelift, så kan man anta at reservedelenes levetid for en modell blir lenger. Se bare hen til Tesla og Model S, lansert i Norge i 2013 og «still going» i 2022.
Bilprodusentenes økende andel direktesalg over nett vil også begrense variasjonsbredden innenfor de ulike modellene, smalere utvalg – enklere reservedelshold.
Videre kan man antakelig se for seg mange felleskomponenter i drivlinjene hvor reservedelene vil kunne bringes til markedet ad nye distribusjonsveier.
Summen av disse trendene vil kunne ha en effekt på hvordan fremtidens reservedelsdistribusjon ser ut. Man kan se for seg fysisk sett mindre lager, smalere bredde i sortimentet, herunder redusert fare for ukurans – ja totalt sett en lavere distribusjonskostnad, men blir reservedelene rimeligere? Vil vi se de samme tradisjonelle distribusjonsmetodene? Tiden vil vise.
