NBFs krav om at trafikksikkerheten må ivaretas i regulering av bilverkstedene har skapt oppstandelse. For å være tydelig: NBF vil ikke kompetente hobbymekanikere til livs – snarere tvert imot. Men det må være samme krav til menig som profesjonell: Trafikksikkerheten må ivaretas.

Adm.dir i NBF, Stig Morten Nilsen. Foto: Thomas Brun/ NTBscanpix

Vårt krav om at reparasjon av biler må reguleres strengt tufter på trafikksikkerheten. At Statens vegvesen prøver å vri debatten til at det bare er næringspolitikk beviser nok en gang at de ikke forstår alvoret. I kommentarfeltene raser debatten, og eksemplene på eldre biler og enkle reparasjoner som alle med kunnskap bør kunne reparere selv er sikkert riktig. Men det må gå an diskutere hvordan regler og tilsyn kan bidra til at alle reparasjoner gjøres riktig – og hvor grensen går på hva menig kan gjøre uten noen reelle krav.

NBFs krav til strengere verkstedforskrift er like mye rettet mot de profesjonelle. Kvalitet i reparasjon må reguleres hardere for å få opp trafikksikkerheten. Det eksisterer mange eksempler på biler som ruller inn i både garasje og verksted med fem NCAP-stjerner og ut med to. Vi som samfunn bør ikke kunne leve med det. På samme måte som ikke lever med det i forhold til elektrisk arbeid.

Kanskje er det greit at private kan gjøre det aller meste på gamle biler. Men at man skal kunne reparere moderne høyteknologi som krever kalibrering med utstyr til hundretusenvis av kroner, det er å gå for langt. Vi sier at grensen går et sted og det må vi kunne diskutere med en fagetat. Statens vegvesen bør gjennomføre en ordentlig faglig nøytral utredning, slik fagetater bør gjøre. Utredningen bør kartlegge hva slags kompetanse verksted og menig bør ha, og hvilket utstyr som kreves. Basert på det kan vi diskutere dette nærmere. Hobbymekanikere bør også ha en interesse av at deres reparasjoner av familiebilen ikke går utover sikkerheten.

Omfanget av for eksempel førerassistentsystemer og passive sikkerhetselementer vil fortsette å øke. Dette øker kompleksiteten i reparasjonene, både i forhold til kompetanse og krav til nødvendig utstyr. I Statens vegvesen egen nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet sier også at teknologisk utvikling vil øke trafikksikkerheten.

Mer avansert teknologi gjør feilmarginene stadig mindre. Vi er allerede på et nivå der selv minimale feil i sammenføyningsmetoder gir dramatiske konsekvenser. Statens vegvesens egen erfaring av gjennomgangen av Olsen Bil saken burde være argument nok. Mindre feilmarginer gjør at Statens vegvesen må stille strengere krav.

Det er ikke et eneste verksted som ikke har eksempler på biler som er så dårlig reparert at det går utover trafikksikkerheten. Noen eksempler er airbager med sviktende funksjonalitet, reparasjoner som helt eller delvis ikke er utført i henhold til produsentens anvisninger, feil i sammenføyningsmetoder, varmepåvirkning (feil sveisemetoder) som svekker konstruksjonsmessige egenskaper i stivere og stolper, manglende eller feil kalibrering av sikkerhetssystemer, osv.

Med denne kunnskapen bør NBF som bransjeorganisasjon sitte stille og akseptere dette? Nei, det bør vi ikke. Å vri debatten om at dette handler om næring, profitt og grådige verksted sender hele saken på villspor. Strengere krav vil ikke gjøre det enklere å drive verksted, verken økonomisk eller faglig. Og, samme krav bør gjelde for menig som profesjonell.

4 Replies to “Samme krav til menig som profesjonell”

  1. Pr. i dag er det krav om fagbrev og 4 års erfaring som bilmekaniker som skal til for å kunne drive verksted+ en mann med samme kompetanse for at verkstedet skal godkjennes. Det stilles ingen krav til den som skal skru på bilene på verkstedet fra myndighetenes side…

    Å kreve at alle som skal reparere egen bil skal ha fagbrev blir for dumt, man har jo faktisk lov til å bygge egen bil fra bunn av i dag.

    1. Hei, det er ikke det vi snakker om. Hvordan man blir vurdert som kompetent kan vi godt diskutere, men det må være noen retningslinjer basert på en faglig utredning.

      1. Hvem bestemmer i så fall hvem som får lov og ikke? Hva skal liksom kriteriene være?

Hei! Har du synspunkter på dette innlegget, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet. I de fleste sammenhenger vil det du skriver fremstå som mer troverdig og interessant dersom du bruker fullt navn. Vær saklig, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger, og husk at det du skriver kan bli lest av mange. Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane vil bli fjernet.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.