I august meldte ENOVA at de har innvilget støtte til 410 tunge nullutslippskjøretøy i 2024. Men hvor mange av de grønne bilene som faktisk kommer på veien, er helt i det blå.
Det ser strålende ut på papiret:
ENOVAs tildelinger hittil i 2024 på støtteordningen Tunge nullutslippskjøretøy
Runde 1, søknadsfrist 15.april: 108 kjøretøy
Runde 2, søknadsfrist 16.mai: 97 kjøretøy
Runde 3, søknadsfrist 14.juni: 96 kjøretøy
Runde 4, søknadsfrist 15.august: 109 kjøretøy
Men verken vi eller ENOVA har oversikt over hvor mange av disse bilene som faktisk er satt i bestilling innen fristen. Gjennom dialogen NBF har med medlemmene, har vi klare indikasjoner på at avviket er betydelig.
For tallene ENOVA gir ut er såkalte tilsagn om tilskudd. Fra tilsagn er gitt, har søkerne 30 dager på seg til å bestille kjøretøy. NBF er kjent med at det i mange tilfeller kan være søkt om støtte til «samme bil» flere ganger (som følge av bl. a eierforhold, anbud og støttesum), noe ENOVA bekrefter.
Derfor blir det mest lek med tall når ENOVA oppgir at: «Estimert utslippskutt for de 109 kjøretøyene som fikk støtte i denne runden er omtrent 5800 tonn CO2 per år, noe som tilsvarer utslipp fra rundt 2900 personbiler per år».
Uten å vite hvor mange tunge nullutslippskjøretøy som faktisk bestilles og kommer på veiene, vet vi ingenting om hvor mange tonn CO2 som kuttes – det vet vi først når bilen faktisk er kommet i bruk.
Vårt ønske til ENOVA er derfor at de slutter å rapportere på tilsagn og i stedet begynner å rapportere på netto bestilte biler. Det bør være en relativt enkel omlegging, basert på kunnskapen de har fra bestillingsfristen på 30 dager.
Dagens ENOVA-støtte for de tunge nullutslippskjøretøyene er slett ikke verst økonomisk. Men vi trenger å vite at pengene som stilles til rådighet faktisk bidrar til det grønne skiftet. Ofte er det lange leveringstider på kjøretøyene, så det blir lenge å vente om vi bare skal følge med på registreringsstatistikken.
Tall på inngåtte kontrakter – ikke tilsagn om tilskudd – vil gjøre det mye enklere å få en faktisk puls på tempoet i den grønne omstillingen for de tunge kjøretøyene. Dersom vi ikke raskt nok får konvertert midlene til reelt nullutslipp, må man evaluere innretningen på ordningen.
For det haster nå. Vi har bare tida og veien for å lykkes med utslippskutt og få fart på omstillingen av landtransporten. Da må vi vite at det blir grønt på veiene og ikke bare på papiret.
