Skadeverksteder spiller en avgjørende rolle når det kommer til å reparere kjøretøy etter ulykker og skader. De har den nødvendige ekspertisen og utstyret for å gjenopprette biler tilbake til opprinnelig sikkerhet. Imidlertid har skadeverksteder i økende grad støtt på en utfordring som går under radaren for mange: forsikringsselskapers manglende betalingsvillighet for alt tilleggsarbeid de utfører.
Forsikringsselskaper er skadeverkstedenes største og viktigste kunde. Dessverre har det vært en langsiktig trend der forsikringsselskaper minimerer egne kostnader og skyver oppgavene direkte over på skadeverkstedene uten kompensasjon.
Før hadde forsikringsselskapene egne takstmenn som takserte skader, nå er det skadeverkstedene selv som i all hovedsak takserer skader. Forsikring har redusert antallet teknisk ansatte betydelig og skadeverkstedene har måttet øke sin administrasjon tilsvarende. Og hva får så skadeverkstedene betalt for å ta over alt dette arbeidet? Svaret er at de ikke får noe, de må i stedet betale for hver enkelt takst de utfører.
Andre tidkrevende oppgaver er pålagt skadeverkstedene uten noen form for kompensasjon. Disse gir tvert om betydelige ekstrakostnader i opplæring, lisenser, kursing og avgifter. Her følger noen eksempler.
- Omlegging til skadeverksted-02: Tretti timers kurs for teknisk leder og stedfortreder. Fulle gebyrer fra SVV for endring av verkstedkategori.
- Håndtering av leiebiler: Mer og mer av arbeidet rundt utlevering/innlevering gjennomgang av bil osv er nå overlatt til skadeverkstedene.
- Innhente teknisk dokumentasjon fra respektive produsenter, koster mye i lisenser og er blitt mer tidkrevende.
- Sette seg inn i komplekse tekniske arbeidsbeskrivelser, ofte forskjellige fra modell til modell.
- Merkesertifisering: Tid og kostnadskrevende pr. merke.
- Elektronisk rapportering av omfattende skader til Statens Vegvesen
- Dokumentasjonskrav fra forsikring er innskjerpet.
- Kontrollering av egenandeler eventuelle regresser o.l i forbindelse med utlevering tar tid
- Kundehåndtering ved fototaksering
- Kravene til verktøy og utstyr har økt betydelig de siste årene
Samlet skaper dette en urettferdig byrde for skadeverksteder, som allerede arbeider under hardt press.
Vi er selvsagt positive til at våre skadeverksteder er pålagt strenge bransjestandarder og retningslinjer for å sikre at kjøretøy blir reparert etter krav til sikre bilskader. Imidlertid er det stadig vanskeligere for dem å opprettholde disse standardene når de ikke blir tilstrekkelig kompensert for alt arbeidet dette innebærer.
Det er viktig å forstå at skadeverksteder ikke forsøker å dra nytte av forsikringsselskapene, men heller streber etter å levere kvalitetsarbeid og gjenopprette kjøretøy under sikrest mulige forhold. Urettferdig press på dem for å redusere kostnader kan true denne målsetningen og i verste fall gå på bekostning av forbrukernes sikkerhet.
Vi mener at løsningen på dette problemet krever samarbeid mellom skadeverksteder, forsikringsselskaper og myndigheter. Det er behov for å opprette en rettferdig og transparent prosess for å fastsette kostnader og kompensasjon for tilleggsarbeid. Dette vil sikre at skadeverksteder får betalt for det arbeidet de utfører, samtidig som forsikringsselskapene unngår unødvendige kostnadsøkninger.
Vi ber ikke om noe annet enn at skadeverkstedene får betalt for hele jobben de gjør og ikke bare deler av den.
På Bilbransjens Dager 2023 (skade- og lakk-konferansen, dag 2) vil vi komme tilbake til dette temaet. Vi får høre fra Statens vegvesen hvilke erfaringer de har gjort seg etter overgangen til nye skadeverkstedkategorier.
Er du ikke påmeldt, så ordner du det her: https://www.nbf.no/bilbransjens-dager/
