Så gikk det dessverre slik som nå alle har fått med seg. Fellesforbundet brøt forhandlingene, og avslo dermed et av de beste tilbudene som har vært gitt i de sentrale forhandlingene på Biloverenskomsten.
Vi registrerer også at Fellesforbundet forsøker å skape et inntrykk av at arbeidsgiverne ikke var villige til å gi sine egne høyt anerkjente og utrolig viktige medarbeidere innenfor servicemarkedet reallønnsvekst. Det stemmer ikke.
Vi anerkjenner og forholder oss (minst) til oppgjøret i frontfaget, som de i år selv mener gir økt kjøpekraft.
De glemmer å fortelle at Fellesforbundet sentralt forsøkte å undergrave hele prinsippet om den lokale lønnsdannelsen. De ønsket selv sentralt å ta kontroll over «å fylle» den prosentvise rammen i de sentrale forhandlingene.
En slik praksis vil over tid bare medføre at forhandlingsmuligheten i den enkelte bedrift, basert på de fire kriteriene, blir mindre viktig og etter hvert helt borte. Mer skal kontrolleres fra Fellesforbundets hovedkontor.
For NBF og bilbedriftene er dette helt umulig å akseptere. Biloverenskomsten er basert på prinsippet om at det primært er forholdene i den enkelte bedrift som skal legge grunnlaget for samarbeidsform, arbeidsvilkår og lønnsjusteringer lokalt.
Dette ønsker de ansatte og dette ønsker bedriftene. Men, tydeligvis ikke Fellesforbundet sentralt.
En samlet bilbransje står derfor bak den beslutningen som vår kompetente forhandlingsdelegasjon tok sent torsdag kveld. Å akseptere Fellesforbundets siste krav var umulig. Både rent økonomisk på kort sikt og det kunne i tillegg på lengre sikt satt bedriftenes mulighet til godt samarbeid lokalt med sine medarbeidere i fare.
Vi aksepterte også en rekke andre forhold og økninger som går (langt) ut over det man normalt skulle kunne forvente. Det var allikevel ikke nok for Fellesforbundet, så nå starter vi i stedet med blanke ark igjen hos Riksmegleren om fire uker.