Krav i lover og forskrifter kan i noen tilfeller oppleves å være for omfattende, mens det i andre tilfeller kan synes som om opplagte krav er fullstendig uteglemt. Innholdet i krav og lovregulering endres normalt over tid, og lovverket oppdateres ikke nødvendigvis i takt med utviklingen.
Det er viktig at bilbransjen gir innspill til hvordan viktige bransjeområder bør reguleres og NBFs faggruppe innenfor område skade/lakk har nettopp bidratt til dette.
Verkstedforskriften og kjøretøyforskriften er to sentrale forskrifter når det gjelder regulering av bilskadeverkstedene og kravene som stilles til bilskadereparasjoner. Skadeverkstedene representerer nok et område hvor forskriftskravene kan oppleves noe varierende.
Faggruppen skade/lakk har lenge drøftet disse forskriftene og hatt en klar formening om hvilke forskriftsendringer det er behov for. Nylig inviterte faggruppen Statens vegvesen/Vegdirektoratet til et av sine møter for å gi innspill til viktige forskriftsendringer.
Bilskadeverksted er en egen verkstedkategori i verkstedforskriften som kan utbedre skader på kjøretøys karosseri og/eller ramme. Man skulle derfor tro at det kun var denne verkstedkategorien som kunne utføre bilskadereparasjoner, men så enkelt er det ikke. Den samme forskriften sier også at verkstedkategorien bilverksted kan utføre alle typer arbeid på kjøretøy, og inkluderer da også bilskadereparasjoner. Hvor stor andel av bilverkstedene som i tillegg til bilskadeverkstedene utfører bilskadereparasjoner er usikkert.
Med andre ord har vi en forskrift som i utgangspunktet regulerer bilskadeverkstedene, men som i praksis sammenblander ulike verkstedkategorier og derfor gjør det uoversiktlig å fastslå hvor mange verksteder som utfører bilskadereparasjoner i Norge.
Bedre kontroll på reparasjoner av innløste biler er bare et eksempel på en type problemstilling der behov for bedre lovregulering ofte blir påpekt som en avgjørende faktor.
Som nevnt i forrige avsnitt er det ikke intuitivt hvorvidt et bilverksted kun utfører mekaniske reparasjoner og vedlikehold, eller om det i tillegg også utfører bilskadereparasjoner. Det å avgjøre om et bilverksted er skikket til å utføre bilskadereparasjoner krever således en form for nærmere undersøkelser.
Når enkelte forsikringsselskaper, i forbindelse med deres omsetning av innløste biler, kun legger til grunn at verkstedet skal være godkjent av Statens vegvesen, forekommer det derfor at bilverksteder som i praksis ikke er skikket allikevel får anledning til å kjøpe- og reparere innløste biler.
Forholdene nevnt her er bare noen få eksempler på de typer problemstillinger som faggruppen skade/lakk tok opp i møte med Statens vegvesen/Vegdirektoratet. Faggruppen påpekte mange viktige forhold og gav en rekke gode innspill som er relevante i tilknytning til forskriftsreguleringen av skade/lakkområdet.
Verkstedforskriften skal etter planen revideres i 2018 og Statens vegvesen/Vegdirektoratet ga i møtet uttrykk for at faggruppens bidrag var viktig i den sammenheng.
En riktig og presis lovregulering av de ulike fagområdene krever engasjement og de innspillene som faggruppe skade/lakk og NBF har gitt i dette tilfelle vil forhåpentligvis på sikt bidra til en forskriftskorrigering i riktig retning for skade/lakkbransjen.