Fra 2019 gjelder nye regler om den skattemessige behandlingen av personalrabatter og naturalytelser som har tilknytning til arbeidsforholdet, og arbeidsgivers plikter når det ytes slike fordeler til ansatte. Rabatter og naturalytelser mottatt i et arbeidsforhold er skattepliktige for arbeidstakere også etter dagens regelverk, men endringene gjør reglene klarere og strengere. Det betyr at disse ytelsene i større grad enn tidligere skal behandles skattemessig på samme måte som lønn.
Foto: pixabay.com
Hva går endringene ut på?
– Klarere grense for hvilke rabatter som har tilknytning til arbeidsforholdet
– Klarere avgrensning av hvem som er forretningspartner
– Klargjøring av at arbeidsgiver har rapporteringsansvaret for skattepliktige ytelser via forretningspartnere og plikt til å foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift
– Utsatt rapporteringsfrist for skattepliktige ytelser via forretningspartnere
– Klarere og mer ensartede regler for verdsetting
– Klarere rammer for skattefrie personalrabatter
Personalrabatter
Regelverket for personalrabatter og rabatter via arbeidsgivers forretningspartnere eller tredjeparter tydeliggjøres, med klare grenser for hvilke rabatter som utløser skatteplikt.
Dagens regler:
Skattefrie personalrabatter når verdien av rabatten anses som «rimelig» og at uttaket ikke overstiger «et vanlig privat forbruk».
Nye regler:
- Det vil være en øvre beløpsgrense for samlet personalrabatter som kan mottas skattefritt i løpet av ett år. Ubrukt beløp kan ikke overføres til senere år.
Beløpsgrensen er foreslått til kr. 7 000.
- Rabatter må ikke overstige 50 % av markedsprisen på den enkelte varen eller tjenesten. Dersom rabatten utgjør 51% blir hele beløpet skattepliktig.
- Varer og tjenester skal verdsettes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet, altså den prisen som vanlig forbruker kan kjøpe varen for (ikke veiledende utsalgspris / listepris, men gjeldende markedspris)
- Reglene gjelder tilsvarende for kjøp av tjenester og varer hos tredjeparter (det vil si andre enn arbeidsgiver, som f.eks. forretningspartnere, samarbeidspartnere ol.).
- Arbeidsgiver skal også innberette gaver, rabatter og ytelser fra tredjeparter. Rutiner må tilpasses for å fange opp slike fordeler.
Eksempel fra bilbransjen:
Arne Hansen, ansatt hos Bil AS, skal ha sin egen bil på service på verkstedet der han jobber. De
ansatte får 50 % rabatt på alle deler som brukes på service. Det viser seg at bilen må bytte girkasse, og vanlig pris for kunder for disse delene er 20 000 kr. Arne får faktura på 10 000 kr.
Dagens regler:
Ikke skattepliktig fordel.
Nye regler:
Det må vurderes om rabatten overstiger beløpsgrense (som er foreslått til kr. 7 000).
Rabatten overstiger ikke 50 %-grensen, men rabatten overstiger beløpsgrense og beløpet som overstiger beløpsgrensen, her kr. 3 000, blir skattepliktig.
Flybonuspoeng og andre bonusordninger
Bruk av bonuspoeng til privat formål er skattepliktig naturalytelse. Slik har det også vært tidligere, men plikt til rapportering, forskuddstrekk og betaling av arbeidsgiveravgift skal nå ligge hos arbeidsgiver.
- Arbeidsgiver må verdsette flyreisen, dvs. tilsvarende reise med samme avreisested, tidspunkt og destinasjon med samme klasse, rutetider, service osv. Har poengene redusert prisen på billetten, skal differansen mellom pris med og uten bonuspoeng utgjøre verdien.
- Dersom man har opptjent poeng både i privat sammenheng og i forbindelse med jobb, er det poeng opparbeidet privat som skal «tømmes» først.
- Poeng opptjent fram til 1. januar 2019 kan brukes uten at arbeidsgiver skal rapportere (men fortsatt skattepliktig for arbeidstaker).
- Arbeidsgiver må lage rutiner hvor ansatte må gi informasjon om uttak av poeng og hvordan uttak fordeler seg på privat opptjening og opptjening i arbeid.
- Fordelen må verdsettes og innrapporteres på A-melding.
- Dersom det viser seg tidkrevende og utfordrende og innhente denne informasjonen og innrapportere, kan det utarbeides rutiner hvor ansatte ikke får benytte bonuspoeng opparbeidet i jobb til privat bruk. F.eks. utarbeide instruks om at kjøp av reiser gjøres ved bruk av firmaets kort/konto.
Skatteetaten har gitt en uttalelse som gir grundig og utfyllende informasjon, og vi anbefaler å lese denne – her:
Ja dette blir jo spennende 🤔, antar at controllere i alle fall går en lys fremtid i møte.