Frem mot jul blir en uvanlig spennende periode for bilbransjen rent politisk. Spørsmålene er mange. Hva kommer i forslaget til statsbudsjett, hvem får regjeringsmakt, hva står i en ny regjeringsplattform og hvilke endringer vil et nytt Storting gjøre i statsbudsjettet for 2022. Mye avhenger av valget. Vinner de rødgrønne, havner MdG på vippen?
Ingenting er sikkert, men vi kan analysere oss frem til noen mulige utfall.
13. september, Stortingsvalg: Basert på meningsmålinger virker det svært sannsynlig at det blir et rødgrønt flertall. Det er usikkert om Ap, SP og SV får flertall alene eller om de er avhengig av støtte fra Rødt og/eller MdG. Bildet endret seg litt i løpet av August der SP gikk markant tilbake, og et Stortingsflertall på rødgrønn side er avhengig av Rødt og/eller MdG.
Mye kan skje i valgkampinnspurten, og det fortsatt uvisst hvordan et eventuelt regjeringsflertall vil se ut – men at det blir flertall på rødgrønn side er klart mest sannsynlig.
13. oktober, forslag til Statsbudsjett for 2022 legges frem: Det er sittende regjering bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti som legger frem budsjettet. Vi tror at de vil legge frem et budsjett der mva-fritaket på elbil beholdes for 2022. Trolig vil det foreslås en økning i engangsavgiften og økt rekkeviddekrav for fradrag for plug-in hybrider. I tillegg skal vi ikke se bort fra at andre bilrelaterte avgifter vil økes, eksempelvis Trafikkforsikringsavgiften. Det kan også komme endringer i firmabilbeskatning, pendlerfradrag mm.
Det vil fortsatt være en markant satsning på samferdsel, inkludert vei.
Regjeringsforhandlinger: Forhandlingene vil trolig starte opp raskt etter at valgresultatet er klart. Hvem som forhandler er avhengig av resultatet. Tradisjonelt har slike forhandlinger formelt startet i begynnelsen av oktober og er ferdige innen midten av måneden. Da går sittende regjering av, altså Solberg-regjeringen, og ny regjering tiltrer kort tid etterpå (kan være en ny Solberg-regjering).
Hvis vi antar at rødgrønn side har flertall vil AP, SV og SP gå i forhandlinger om å danne regjering sammen. Dersom disse partiene har flertall alene, vil de danne regjering som tiltrer i medio oktober. Dersom de i tillegg må/vil forhandle med støttepartier (Rødt/MdG) kan det ta noe lengre tid.
Ved et borgerlig flertall vil regjeringen fortsette, og at dagens regjeringsplattform justeres. Det er mulig at de ønsker å forhandle med FrP om en støtteavtale. Samtidig vil et svekket FrP være mest fornøyd med å dyrke opposisjonsrollen og være i posisjon til å styrke seg frem mot neste valg. At FrP går inn i regjering er svært usannsynlig.
Statsbudsjettet for 2022: En ny regjering og nytt stortingsflertall må forholde seg til forslaget som er lagt frem. På grunn av tid er det i realiteten små rom for justeringer. Det er eksempelvis ikke tid til utredninger eller lignende.
Dersom det fortsatt er borgerlig flertall vil de forhandle med FrP, på samme måte som for statsbudsjettet for 2021.
Det er et klart flertall både på rødgrønn og borgerlig side for å starte en innfasing av mva på elbil. Kun Venstre og MdG er imot dette. Men en slik innføring er et stort grep som ikke er utredet, og dermed noe et nytt flertall kanskje ikke har tid til å gjennomføre. Marit Arnstad i Senterpartiet var inne på dette i vår politikerdebatt under Arendalsuka. Dersom MdG er i vippeposisjon så er det lite sannsynlig at elbil-mva presses igjennom nå.
Engangsavgift og andre bilavgifter avhenger på rødgrønn side av hvor hardt Sp står på sin posisjon om å ikke øke avgiftene. Ap, Sv, MdG og Rødt ønsker å øke disse avgiftene. På borgerlig side er dette avhengig av FrP sin forhandlingsstyrke og hvordan de prioriterer.
Vi vil, uavhengig av regjering og stortingsflertall, trolig se en økt satsning på ladeinfrastruktur. Virkemidler for å øke farten på det grønne skiftet innen nyttetransporten vil også innføres i perioden. Det vil fortsatt bygges veier, men vi kan se at vei nedprioriteres noe for å styrke satsningen på tog, gang- og sykkelveier.
Vi tror følgende er mest sannsynlige scenario:
- Rødgrønn side vinner valget.
- Det blir en regjering bestående av Ap, Sv og Sp, men usikkert om de får flertall alene.
- Innfasing av mva på elbil vil starte i løpet av perioden, men ikke allerede fra 2022.
- Engangsavgiften vil økes.
- Rekkeviddekravet til plug-in hybrider vil økes.
- Økt satsning på ladeinfrastruktur.
- Det vil fortsatt bygges og vedlikeholdes veier, men det er usikkert i hvilken grad gange, sykkel og tog vil prioriteres opp på bekostning av veisatsningen.
- Byene gis større handlingsrom for å innføre trafikkregulerende tiltak.
NBF sammen med NAF og BIL har følgende innspill til politikerne kommende Stortingsperiode:
1. Bilen er en klimasuksess og gir hele samfunnet og enkeltpersoner bevegelsesfrihet.
Bilen er både nødvendig og et samfunnsgode. Den miljøvennlige og trygge bilen vil sikre at fremtidens bilbruk blir bærekraftig. Bilen må derfor planlegges inn med en sentral posisjon i all by- og landutvikling innenfor mobilitet og transport, både for mennesker og gods. Dette må anerkjennes politisk og ligge til grunn for all bilpolitikk.
2. Innfasing av mva. på elbil kan ikke starte før 2024.
Myndighetene bør vente til 2024 med å starte innfasingen av elbilmoms. Andelen elbiler i bilparken er fremdeles lav, særlig i distriktene. Lavere produksjonskostnader og større utvalg av elbiler sørge for å opprettholde salget slik at momsen kan fases inn uten en generell økning av bilavgiftene.
3. Det må etableres et helhetlig og tilstrekkelig ladenettverk.
For å holde tritt med utviklingen i antall elbiler må vi få fart på ladeutbyggingen. Norge mangler om lag 1100 hurtigladere for å ha et godt nok ladenettverk allerede, ifølge beregninger gjort av NAF (mai 2021). Frem til 2025 må det etableres 3000 nye hurtig- og lynladere. I april 2021 vedtok et samlet Storting å be regjeringen «sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy». Arbeidet må starte umiddelbart.
4. En belønningsordning for fornyelse av bilparken må etableres.
De siste tjue årene har snittalderen for bilparken steget med ett år. Det er i distriktene at bilparken er eldst. Selv om gjennomsnittlig vrakingsalder er 18,2 år, er en stor andel av bilparken i Norge over 20 år. Det må innføres en ordning som bidrar til å få de eldste, minst trafikksikre og mest forurensende bilene ut av veien.
5. 2025-målet er oppnådd selv om det selges en mindre andel plug-in hybrider.
Myndighetene må regne 2025-målet som oppnådd, selv med en andel ladbare hybrider på 5-10 prosent av nybilsalget. Avgiftsfordelene på ladbar hybrid bør videreføres og innrettes slik at de med lang elektriske rekkeviddene kommer best ut. Det gjør at den lille andelen som ikke ønsker eller finner en elektrisk bil tilpasset deres behov kan velge en lavutslippsbil, og dermed bidra til å fornye bilparken.
6. Bilpolitikken må være forutsigbar. Alle endringer må skje i små steg.
Forutsigbarhet må ligge til grunn for fremtidens bilavgifter. Vi mener følgende prinsipper bør legges til grunn i et bilavgiftssystem:
a) De samlede bilavgiftene bør holdes om lag på et nivå som i dag (2021).
b) Bilavgiftene bør ligge på bruk og belastning, ikke på kjøp og eie. Det skal ikke innføres en engangs-
avgift på nullutslippsbiler.
c) Samferdselsinvesteringer bør i hovedsak være fellesskapsfinansiert.
For å konkretisere disse prinsippene fram mot – og etter – 2025 bør det settes ned et utvalg bestående av interessenter, forbrukerorganisasjon og bransjeaktører.
One Reply to “Stortingsvalg – hva skjer egentlig fremover?”