Statens vegvesen har nylig presentert sin årlige statistikk som viser andel feil på EU-kontroll. Elbil viser seg å komme dårligere ut enn fossildrevne biler innenfor samme alderssegment. Er det egentlig elbilen i seg selv som er utfordringen, eller er det noe annet?
Nå burde ikke det komme som noen stor overraskelse, men slike overskrifter blir fort en sannhet som skaper negativ omtale av elbilen.
NBF og BIL utarbeidet for noen år siden en veileder for elbilkjøperen, hvor det informeres om elbilenes egenskaper og vedlikeholdsbehov.
Dekk, bremser og hjuloppheng er for elbiler overrepresentert som feilkilder ved EU-kontroll.
Som vi i bransjen er kjent med, så kan dette tilskrives elbilenes konstruksjon og egenskaper.
At kokepunkt for bremsevæske på mange elbiler er for lavt, som påpekes av Svv, så sies det nok som riktig er, at dette skyldes manglende periodisk vedlikehold.
Her er antakelig noe av kjernen i «stryk» på EU-kontrollen – lengre eller manglende fast serviceintervall og færre kontaktpunkter med kundene, gjør at slitasje ikke fanges opp før EU-kontrollen er et faktum. Man kan nok også anta at en del lar elbilen gå for «lut og kaldt vann» hvor det nok for en del eldre elbiler slurves med vedlikeholdet, bl.a. grunnet en oppfatning om at det er mindre risiko for bl.a. motorhavari.
Selv for fossildrevne biler (uten regenerering) med fast årlig serviceintervall har mange verksteder i flere år anbefalt smøring av bremser, enten som en del av servicen eller som et tilleggsprodukt.
Hva kan vi i bransjen foreta oss for å bedre statistikken?
• Informasjon til kunde om bilens egenskaper og vedlikeholdsbehov (bruk veilederen du som NBF-medlem finner i digital verktøykasse under Bilsalg)
• Vurder å markedsføre tilpasset service/inspeksjon for norske forhold – Ta fram «høstsjekken» igjen?
• Bruk dekkskift aktivt som en mini-inspeksjon av kjente slitasjepunkter
• Utnytt mulighetene for oppfølging av kunde med dekkhotell som en salgsmulighet
