Det haster å få fart på omstillingen til nullutslipp for næringstransporten. Vi trenger en omfattende verktøykasse, og både positive og restriktive virkemidler. Nå vil Oslo teste nye virkemidler. Det er våre medlemmer positive til.
Innlegget ble først publisert i Avisa Oslo.
Holdningene hos våre medlemmer er offensive på målsetninger. De er også tydelige på at en stor verktøykasse må på plass dersom vi skal nå ambisjonene om 100 prosent nullutslipp eller biogass for tunge kjøretøy og et helelektrisk varebilsalg i 2030. Det er opp til staten å levere de største virkemidlene. Men mye kan og bør også løses lokalt. Det handler om at nullutslippsalternativene må være modne for oppgavene de skal løse, der de skal løses.
Derfor er det all grunn til å gi Oslo mulighet til å gå foran. Kommunen kjemper for muligheten til å innføre nullutslippssone for næringstransport i sentrum fra 2027, men er hittil blitt stoppet av at Senterpartiet i regjering ikke ønsket å være med på lovendringen som kreves for at kommunen skal kunne ta i bruk et slikt virkemiddel.
Det er verd å merke seg at Oslo ikke ønsker at et forbud mot diesel- og bensinbiler i bysentrum skal omfatte privatbilene, det er det rett og slett ikke behov for lenger fordi personbilene er kommet så langt i omstillingen.
I Støre regjeringen 2.0s nye løfter til velgerne, står det at regjeringen vil «Gi byene nye verktøy for å redusere klimautslippene, sikre god byluft og ta bedre vare på naturen.» Det er vanskelig å lese annerledes enn at Ap nå vil åpne opp for økt kommunalt selvstyre i klimapolitikken.
Klimaomstillingen for veitrafikken er kostbar, og krever både teknologi, mot, penger og vilje til nytenking. For Norges Bilbransjeforbund er det viktig at det grønne skiftet på veiene i størst mulig grad gjøres med positive virkemidler.
Vi heier på bompengefritak, på nasjonal kollektivfelt-tilgang for nullutslipps og biogass nyttekjøretøy og er opptatt av forutsigbare, langsiktige rammer for ENOVA-støtte som bidrag til å dekke merkostnad ved innkjøp av elektriske lastebiler. Det må også gjøres store grep for å sikre tilstrekkelig lade- og fylleinfrastruktur. Å skulle nærme seg 2030-målene for nyttekjøretøyene vil kreve stor politisk handlekraft fra Stortinget.
Det betyr likevel ikke at ikke det er bra at noen vil gå foran. I Oslo er veitrafikken er den største kilden til utslipp, med 42 prosent av byens utslipp ifølge tall fra Klimaetaten. Laste- og varebiler står for godt over halvparten av dette. Oslo har allerede levert offensiv satsing på ladeinfrastruktur, og jobber aktivt sammen med næringslivet gjennom Næring for klima. Nullutslippssone i et bysentrum et par år frem i tid er et akseptabelt restriktivt, men forutsigbart grep for å sette fart på omstillingen for næringstransporten. For bytransport er nullutslipp og biogass allerede modent. Det gjør restriktive virkemidler mer akseptabelt, også for å høste erfaringer som senere kan komme resten av landet til gode.
Men det er også viktig å ha med seg at Oslo ikke er hele landet. Det sier seg selv at nullutslippsløsninger for nyttekjøretøyene som skal gå langtransport eller over fjelloverganger krever mer enn i en bykjerne. Derfor trenger vi kombinasjonen av teknologisk utvikling og erfaringskompetanse, som Oslo vil bidra med.
