NBF har sendt inn høringsuttalelse til Justisdepartementets forslag til endringer i forbrukerkjøpsloven. EUs nye forbrukerkjøpsdirektiv (fra 2019) skal nå gjennomføres i norsk lov. Dette vil bety betydelige endringer i forbrukerkjøpsloven. Viktige rammevilkår vil endres for de av NBFs medlemsbedrifter som selger varer til forbrukerkunder.
Direktivet som skal gjennomføres er et såkalt totalharmoniseringsdirektiv. Det betyr at det er begrensede muligheter for nasjonale tilpasninger: i prinsippet skal direktivet gjennomføres i nasjonalstatene med verken strengere eller mer lempelige regler. Men, som nevnt, noen tilpasninger er mulig.
Her er noen av hovedpunktene i NBFs høringsuttalelse:
- Forbrukerkjøpsloven bestemmer at det er to års reklamasjonsfrist, men fem års frist dersom varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. I praksis betyr det som kjent at det for bilsalg gjelder fem års reklamasjonsfrist, noe departementet foreslår videreført. Dette til tross for at direktivets hovedregel er at det skal være to års reklamasjonsfrist for alle varer. NBF går inn for at Norge følger direktivet, slik at reklamasjonsfristen er to år for alle varer, også biler.
- Det bør i det minste være kortere reklamasjonsfrist ved salg av brukte varer, mener NBF. Dette har vi vært særlig opptatt av, også mens regelverket var under utarbeidelse i EU. Direktivet åpner da også for at nasjonalstatene kan bestemme at det skal være mulig å avtale kortere reklamasjonsfrist for brukte varer, og det er en erkjennelse av at forventningene til brukte varers holdbarhet må være lavere enn for nye varer. Departementet har valgt å ikke ha særskilt reklamasjonsfrist for brukte varer, noe NBF er uenig i. Vi mener at reklamasjonsfristen for brukte varer bør kunne avtales å være kortere, men minimum ett år, slik direktivet krever.
- Hovedregelen er at den som mener å ha et krav, må føre bevis for sin påstand. Unntaksvis bestemmer lovgivningen at det skal være omvendt bevisbyrde, det vil si avvik fra nevnte hovedregel. Omvendt bevisbyrde for selger bør være ett år, slik departementet foreslår. Direktivet åpner for at denne perioden kan være opp til to år, men NBF støtter at denne perioden er kortest mulig. I dag gjelder omvendt bevisbyrde i de første seks månedene, så direktivet vil under enhver omstendighet føre til forlenget bevisbyrde for selger.
- I lovutkastet heter det at varen skal «være av den kvalitet og tilsvare beskrivelse av en prøve eller modell som selgeren har gjort tilgjengelig for forbrukeren før inngåelse av avtalen», med mindre noe annet er avtalt. Etter sin ordlyd kan det se ut som om prøvekjøring av bil dekkes. Det er uklart hva som kreves av avtale i tillegg til beskrivelse av kjøpsgjenstanden dersom bilen som prøvekjøres avviker fra den bilen som kjøpes. NBF ber departementet klargjøre dersom det ikke er tilstrekkelig at bilen spesifiseres og det dermed fremgår at det dreier seg om en annen versjon eller et annet utstyrsnivå enn bilen som ble prøvekjørt. Det synes unødvendig og vidløftiggjørende å i tillegg kreve at det spesifiseres forskjeller mellom prøvekjørt bil og bilen som faktisk kjøpes.
- Selv om nyttefradrag og forsinkelsesrente i hevingsoppgjør ikke er tema i høringen, har NBF tatt opp disse temaene i høringsuttalelsen. Rentesatsen bør være lavere enn den svært høye forsinkelsesrentesatsen – vi foreslår NIBOR – og det bør utarbeides en avskrivningsmodell for nyttefradraget. I dag settes nyttefradraget til kr 1-2, og rentesatsen og det beskjedne nyttefradraget gir forbrukeren svært gunstig bilhold i perioden frem til heving.
- Det bør ikke innføres hjemmel for ulempeerstatning eller annen erstatning av ikke-økonomiske tapsposter, slik departementet foreslår. Dette bryter med den klare hovedregelen i jussen om at det kun er økonomisk tap som kan kreves erstattet. NBF frykter at en hjemmel for ulempeerstatning vil skape flere konflikter.
Videre prosess
Nå skal Justisdepartementet gå gjennom alle mottatte høringsuttalelser og deretter lage en proposisjon til Stortinget med lovforslag, eventuelt justert etter innspill fra høringsrunden. Deretter skal saken behandles av Stortinget, og Stortingets vedtak til lov skal til slutt fremlegges og vedtas i statsråd. Det er usikkert når dette skjer og dermed også når ny lov trer i kraft. NBF vil gi informasjon om vedtatte lovendringer i god tid før endringene trer i kraft, slik at medlemsbedriftene kan være forberedt på de nye rammevilkårene.
Mer om direktiver
Direktivet som skal gjennomføres er et såkalt totalharmoniseringsdirektiv. Det betyr at det er begrensede muligheter for nasjonale tilpasninger: i prinsippet skal direktivet gjennomføres i nasjonalstatene med verken strengere eller mer lempelige regler. Det vil være endringer som NBF mener er belastende for næringslivet, men som det ikke er noe å oppnå på å adressere i denne omgangen. NBF har gjennom de årene direktivet var under arbeid i EU kommet med flere innspill via departementet og EFTA, og det vedtatte direktivet er mer i samsvar med NBFs ønsker enn tidligere versjoner.
Selv om direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, er det noen åpninger for nasjonal tilpasning. Det er dessuten slik at på de områder av forbrukerkjøpsloven som ikke dekkes av direktivets virkeområde, kan Norge selv bestemme reglene (i den grad det ikke er andre begrensninger). I departementets høringsforslag er det noen endringsforslag av begge kategorier, og i NBF tenker vi også at det kan være en god anledning til å trekke frem noen bestemmelser i forbrukerkjøpsloven som vi mener bør endres i samme omgang som direktivet gjennomføres.
