NBFs krav om at trafikksikkerheten må ivaretas i regulering av bilverkstedene har skapt oppstandelse. For å være tydelig: NBF vil ikke kompetente hobbymekanikere til livs snarere tvert imot. Men det må være samme krav til menig som profesjonell: Trafikksikkerheten må ivaretas.
NBFs krav til strengere verkstedforskrift er like mye rettet mot de profesjonelle. Kvalitet i reparasjon må reguleres hardere for å få opp trafikksikkerheten. Kanskje er det greit at private kan gjøre det aller meste på eldre biler. Kanskje er det greit at man kan gjøre enkelte ting på nyere biler. Men at man skal kunne reparere moderne høyteknologi som krever spesialkompetanse, avansert utstyr, og som må utføres i henhold til produsentens retningslinjer, det er å gå for langt. Vi sier at grensen går et sted og det må vi kunne ha en faglig diskusjon om.
Statens vegvesen bør gjennomføre en faglig nøytral utredning, slik fagetater bør gjøre. Utredningen bør kartlegge hva slags kompetanse verksted og menig bør ha, og hvilket utstyr som kreves. Basert på det kan vi diskutere dette nærmere. Hobbymekanikere bør også ha en interesse av at deres reparasjoner av familiebilen ikke går utover sikkerheten.
Omfanget av for eksempel førerassistentsystemer og passive sikkerhetselementer vil fortsette å øke. Dette øker kompleksiteten i reparasjonene, både i forhold til kompetanse og krav til nødvendig utstyr. Mer avansert teknologi gjør feilmarginene stadig mindre. Vi er allerede på et nivå der selv minimale feil gir dramatiske konsekvenser.
Det er ikke et eneste verksted som ikke har eksempler på biler som er så dårlig reparert at det går utover trafikksikkerheten. Noen eksempler på dette er blant annet airbager med sviktende funksjonalitet, reparasjoner som helt eller delvis ikke er utført i henhold til produsentens anvisninger, feil i sammenføyningsmetoder, varmepåvirkning (feil sveisemetoder) som svekker konstruksjonsmessige egenskaper i stivere og stolper, manglende eller feil kalibrering av sikkerhetssystemer, osv.
Med denne kunnskapen bør NBF som bransjeorganisasjon sitte stille og akseptere dette? Nei, det bør vi ikke. Å vri debatten over til at dette handler om næring, profitt og grådige verksted sender hele saken på villspor. Strengere krav vil ikke gjøre det enklere å drive verksted, verken økonomisk eller faglig.
Hvis bilentusiaster og dyktige hobbymekanikere skal skyte på noen bør det være Statens vegvesen. Jo mindre energi etaten legger i dette, jo mer uglesett vil hobbymekanikeren bli. Bilbransjen vet alt om hvor ødeleggende useriøse og inkompetente er for omdømmet. Seriøse og profesjonelle hobbymekanikerne har ingen interesse av at de får et dårlig omdømme.
Mange av bilentusiastene som kritiserer NBF tilhører miljøer der interessen for mekanikk er satt i system og der kompetansenivået er høyt. Det er ikke disse personene og disse miljøene vi er bekymret for. Vi er først og fremst bekymret for de bileierne som etter egen vurdering mener å være kompetent, men som i realiteten ikke er det.
Noen etterlyser statistikk som viser sammenheng mellom alvorlige ulykker og reparasjoner utført av bileiere. I Norge er det i all hovedsak kun alvorlige ulykker med kommersielle kjøretøy (veitransport) som blir gransket, og i liten grad ulykker med personbiler. Det finnes derfor ikke statistikk på området. Derimot har NBF i over 10 år ledet et samarbeid mellom Statens vegvesen, bilbransjen, bilimportørene og forsikringsbransjen, med mål om å etablere en sikkerhetskultur knyttet til bilreparasjoner. All erfaring fra arbeidet tilsier at mange personbilulykker dessverre har fått et mer alvorlig utfall på grunn av feil utførte reparasjoner.