«Jeg har ofte startproblemer med bilen min, og sånn kan jeg ikke ha det. Jeg vil heve kjøpet!»
«Det er en ubehagelig tikkelyd i bilen. Jeg vil heve!»
«Bilen trekker umotivert til siden når jeg kjører. Jeg vil ha pengene tilbake!»
Slike reklamasjoner kan være starten på langvarig feilsøkingsprosess. Kunden erkjenner at feilen ikke er til stede hele tiden, den er periodisk. Når forhandlerens verksted ikke klarer å få frem feilen kunden refererer til, oppleves dette svært frustrerende både for kunden og forhandleren. Kunden føler seg mistrodd eller ikke tatt på alvor, og forhandleren opplever å komme til kort i sine bestrebelser på å bevare et godt kundeforhold. Situasjonen oppleves fastlåst, og partene søker da gjerne bistand fra advokat.
Hvor står så saken rent rettslig? Utgangspunktet er klart: det er den som fremmer et krav som har bevisbyrden, som det kalles, for at han eller hun har et krav (se fotnote). Det må kunne vises til både et rettslig- og faktisk grunnlag for kravet. Det rettslige grunnlaget kan for eksempel være at loven gir kunden krav på heving dersom det foreligger en nærmere kvalifisert mangel. Det er imidlertid det faktiske grunnlaget som er utfordringen i de sakene dette innlegget handler om.
Dersom det kunden opplever som en mangel ikke lar seg konstatere eller dokumentere på annen måte, foreligger det per definisjon ingen mangel – i alle fall ikke en rettslig relevant mangel. Den grunnleggende forutsetningen til å kunne gjøre gjeldende et mangelskrav er da ikke til stede, og kundens krav kan med loven i hånd avvises.
Ofte vil en uavklart situasjon som beskrevet føre til at partene innleder forhandlinger om å finne en løsning begge parter kan leve med. Forhandleren ønsker jo fornøyde kunder. Vær da hele tiden oppmerksom på det rettslige utgangspunktet: det foreligger per definisjon ingen mangel. Det betyr at kundens forhandlingsutgangspunkt er svakt, og forhandlerens desto sterkere.
Fotnote: Merk at det her ikke er snakk om bevisbyrden for at en mangel eksisterte ved levering. Da er det slik at selger har bevisbyrden de første 6 månedene. Når det har gått mer enn 6 måneder siden levering, er det kunden som har bevisbyrden for at mangelen eksisterte allerede ved levering, eller rettere sagt at mangelen kan tilbakeføres til svakhet som forelå ved levering (skjult mangel). For at det skal være relevant å diskutere når mangelen forelå og hvem som har bevisbyrden for dette, må imidlertid først en mangel være konstatert. Det er dette første steget, nemlig å finne ut om det foreligger en mangel, som er temaet i dette innlegget, og på det punktet har altså kunden bevisbyrden.
